Saltendilten. Quo vadis?, av Carl B Bjørseth

I fjor omtrent på denne tida hadde en engere krets en mail-diskusjon om Saltendilten. Bakgrunnen for at diskusjonen kom i gang var løpsavgiften til forbundet som er en betydelig post på utgiftssiden og muligens den lave deltakelsen. Jeg tror konklusjonen ble at vi skulle foreta en evaluering i løpet av vinteren. Det ble vel ikke gjort. I år ”berget” vi Saltendilten, den førtiende i rekken, ved at den ble lagt inn i KM ultralang. Jeg tror det gjenstår å ajourføre merkestatistikken. 

Når man skal evaluere med sikte på å ta eventuelle nye grep så kan det være greit å kjenne historien til der vi er i dag. Saltendilten er det siste gjenlevende lokale helgeløpet når vi ser bort fra KM og lignende. Jeg har gått gjennom alt vi har av dokumentasjon rundt Saltendilten. Vedlagt følger et regneark (se nederst) som viser utviklingen mhp deltakelse, løypetilbud og tilleggsaktiviteter til selve Saltendilten (heretter Sd)

• Tot.ant viser det totale antall deltakere i det som er merkeklasser
• Dette tallet er fordelt på de respektive løypene lang, mellom og kort etter resultatlistene som foreligger komplett
• Spalten merket ”Andre” viser deltakelsen i tilleggsaktiviteter ut over merkeklasser

Løypeutviklingen:

Den første offisielle Sd ble arrangert i 1971 etter at det hadde vært avviklet et prøveløp i 1970 (33 delt). Det var bare lagt opp ei løype ca 20 km og med klasseinndeling fra 19-20 og oppover for begge kjønn (4 damer deltok).

Allerede året etter i 1972 ble det innført ei kortere løype i tillegg. Dette ut fra å få større deltakelse på damesida. Samtidig ble nedre aldersgrense i Sd senket til 17-18. Deltakelsen i denne kortløypa er ført opp under ”Mellom”. Lengden på denne løypa har variert. Der det i resultatlistene er oppgitt løypelengde har den vært fra 7 til 12 km. De årene lengde ikke er angitt har bestetiden variert mellom 49 min og 1t32min.

I 1987 ble tilleggstilbudet Juniordilten introdusert for de aldersklassene som ikke inngikk i Sd slik at de også hadde et løpstilbud denne dagen. De oppgitte tall under ”Andre” inkluderer også småtrolldeltakelse.

I 1992 ble dagens kortløype innført ved at 15-16-årsklassen ble opptatt som merkeklasse. Dette ble også et løypetilbud for klasse 65- (det var gått 20 år siden starten).

Fra 1993 av kan en si at det opereres med fast ca løypetilbud, 18km (lang), 12km (mellom) og 6km (kort) i Sd. Det enkelte års arrangør har deretter stått relativt fritt mhp løypetilbud for de yngre (deltakelsen framgår under kolonne ”Andre”). Mellomløypa har senere vært åpnet for 15-16-åringer etter søknad fra vedk klubb (framgår det av en løpsinnbydelse på 2000-tallet).

Merkeopptjeningsregler (sist daterte statutter er 22.01.1997):

Innafor hver løype (lang, mellom, kort) er det valgfritt om man vil starte i aktiv klasse eller turklasse (fellesstart). Man får full opptjening. Velger man å gå ned en løypelengde i turklassen gir det halv opptjening.

I 1979 ble det vedtatt at jobb som løypelegger, løpsleder og løypekontrollør kvalifiserer til full opptjening. Dette for å stimulere for disse oppgavene. Vedtaket ble gitt tilbakevirkende kraft.

Opprinnelig ble det satt maksimaltid for merkeoppnåelse. Men dette kravet ble raskt forlatt tilbakevirkende.

Vi har i dag en lagerbeholdning på ca 250 merker fordelt på bronse, sølv og gull i tillegg til et 20-talls 10-, 15-, 20-, 25- og 30-års plaketter og Saulostaker.

Løpsopplegg:

De klassiske løypene var gjennomgangsløyper med varierende start- og målsteder. Startsteder har vært feks Vatnet gård, Kvalvåg, Kålhuskrysset, Geitvågen, Maskinisten osv. Mål har vært for eksempel Bodin leir, Stordalen, Skihytta, Bestemorenga, Bodin vidr.g. osv.

Gjennomgangsløyper gir lange vandringer for løypeleggeren. Tidlig på 2000-tallet ble drøftet (og delvis praktisert) mer arbeidsbesparende opplegg; start og mål samme sted og sløyfer.

Saltendilten og KM ultra:

Sd har ved tre anledninger blitt kombinert med KM ultra. Første gang i 1994 da KM ble lagt inn i Sd på Sd’s premisser (løypelengder). Andre gang var i 2008 med mer tillemping til KM-løypelengder. Tredje gang var i 2010 da løypene ble lagt i henhold til KM-reglementet fullt ut. I regnearket er deltakerne dette året (og 2008) fordelt på Sd’s tre løyper (lang, mellom og kort) der de hører hjemme etter Sd’s statutter. Når Sd-løypene legges på KM’s premisser slipper enkelte merketakere billig og andre får det minst like tøft som i en ordinær Sd. Dette er et forhold som vi bare må akseptere, og som sagt; jeg har ikke sett ajourført merkeoversikt etter årets Sd.

Framover:

Det kan være behov for gjennomgang/oppfrisking av Sd’s statutter før vi legger dem ut i Lagshåndboka på hjemmesida. Jeg aner en viss ”utvasking” de siste 10 årene pga dårlig tilgjengelighet til disse? De ferskeste statuttene jeg har funnet er datert 22.01.1997. Siden da har styret og årsmøtet behandlet Sd 10-15 ganger. Eventuelle endringer i statuttene har deretter muligens vært fanget opp i de enkelte løpslederes innbydelser?

Saltendilten er vel det mest arbeidskrevende arrangementet vi har i forhold til deltakelsen. Det føles til tider marginalt i forhold til vår kapasitet, jfr ”stimulanser” som vedtaket om merkeopptjening for arrangørene, diskusjonen om ”kompaktopplegget” rundt Bestemorenga og samordningene med KM ultra for å kunne holde det gående?

Bodø 10.11.2010

Carl B. Bjørseth

 Vedlegg: Saltendilten 1971-. Deltakeroversikt.