Årets løype var 3,4 km lang. Ikke for lang for de eldste og yngste og C-løperne, men såpass at de beste kanskje hadde tid til å ta inn de som startet først. Jeg beregnet en ”rask” kilometertid (8 min 30 s for PRI = 100) for å lage litt kortere startintervaller. Men omvendt jaktstart og mye folk inn og ut av postene gjør at kilometertida uansett alltid blir lav i PRIO-løpet.

Dette er 4.gang vi har prio-løp, og aldri før har dere løpt så trofast mot indeksene deres!

Riktignok: 7 løpere slo indeksen kraftig, og kom i mål 5-6 minutter ”for tidlig”. Dem om det, selv om det var blant disse vinneren var. ”Ideell målgang” ved et PRI-perfekt løp var klokka 18.25.00. 32 sekunder før dette løp Håkon over mål. 1 sekund før 18.25.00 kom Håvard, og presis på sekundet krysset Tore mållinja – et uhyggelig kontrollert løp! 23 sekunder bak kommer neste pulje: 9 løpere så tett at måldommerne hadde nok å gjøre! Så er det stille i skogen i bare 50 sekunder, da kommer det 10 løpere de neste 1.40. 7 av løperne kom altså 5-6 minutter før idealtiden, hele 27 (!) av løperne kom i mål fra 32 sekunder før idealtiden til 5 minutter etter, og bare 8 løpere kom inn senere enn det.

Om løypa:

Jeg tror at korte strekk bidrar til å samle løperne, mens jeg ønsker at det skal gå an å komme løs fra de andre ved hard løping, gode veivalg, stødig kartlesing eller ”taktiske manøvrer”. Terrenget rundt Skihytta er godt løpbart, men mye oppstykket av hytter, stier, plantefelt og markerte ting og ikke lett å legge interessante langstrekk i.

Det korte strekket til post 1 var for å stresse løperne litt før kartlesinga til dagens ”lengste” strekk til post 2. Traseen fra post 1 til 2 har erfaringsmessig gitt noe bomming tidligere, ved at løpere har kommet skjevt ut av kurs i det flate, diffuse terrenget i første del av strekket og blitt dratt ut på gal kurs. Det er best å runde svakt til venstre langs kantene av de litt diffuse myrene. Her er det lurt å snakke med kompasset. De inntegnede to ”veivalgene” viser hvordan det ellers kan gå. To gode løpere i forskjellig alder dro (samtidig) ivrig oppover mot post 5 og mistet både høyde, og fikk et plantefelt å bryte seg igjennom. En løper var på bærtur sørover (av høflighets hensyn nevnes ikke navn).

Til post 3 er det mulig å gå både høyre, venstre og rett på gjennom plantefeltet. Den inntegnede ideallinja nesten rett på, er Håvards. Han hadde beste tid på 7 strekk, og ser ut til å ha løpt tilnærmet perfekt teknisk. Dagens beste løypetid på 24.14. Det er raskest å kutte gjennom det ikke så tette plantefeltet, og lese seg inn på sletta mellom plantefeltet og bekken. Lars går litt mer til høyre, og gjør en klassisk feil: ankommer grøfta, og vet ikke om han skal vestover eller østover. Uflaksdag for Lars i dag, og han taper 1 minutt. Da fikk han Håvard rett i ryggen, og resten av løpet ser det ut som Lars fikk nok med å prøve å følge den!

Til post 4 kan man løpe fra de andre i motbakken, og jeg antok at å runde den siste kollen svakt til høyre kunne føre til (små) bommer for noen – det kan være vanskelig å ”runde” med kontroll. Den oransje linja viser nettopp det (Per og Ask i lag på ekstrasløyfe…) Den fiolette er Håvards raskeste strekk.

Til post 5 er det mest løpsstyrken som avgjør, et ganske enkelt strekk.

Så kommer to tekniske utfordringer. Gropa i post 6 er en klassiker ved Skihytta, som bare måtte være med denne gangen også! Fjorårets klubbmester, Bamse, forutså dette, forberedte seg som den erfarne ringreven han er, og pugget kartet her ekstra godt på forhånd. Men denne gangen skulle gropa finnes fra vest (den er mye lettere å ta fra øst via den helgule flekken), etter et halvåpent, litt diffust parti, og med økende stress etter som løpere begynte å ta hverandre igjen, var det mange som etter hard løping inn mot postringen ble gående å ”gresse” litt for høyt i lia. Bamse bommet 2 minutter (!) og det begynner å bli folksomt i skogen: 12 løpere passerer i løpet av 40 sekunder fra Morten Selnes til Bjørn Godal. Etter sekser’n var det mange som syntes de skulle ta igjen de tapte halvminuttene, og det passet perfekt å legge macr-o-posten som post 7, med et kort strekk i slak unnabakke. Her var det bare å koste på, og glemme nøyaktig kartlesing! – hvilket også skjedde for mange. Flere detaljer om hva som skjedde: se julekalenderen i morgen!

I den siste delen av løypa (post 8 – 12) samlet det seg flere og flere løpere, og taktisk sett ble det mer likt fellesstartløping eller stafettløping. I et såpass oppstykket og ”klar-lest” terreng kunne det ikke bli store bommer, men jeg forsøkte å legge strekk og poster som krevde kartlesing likevel. Ved post 10 er det enda mer folksomt enn ved post 6: 16 løpere passerer innen ett minutt.

Post 11 hadde 100 diffuse metre fra myra og inn, og mange løpere la et halvt eller helt minutt ved litt gressing for tidlig eller for langt nord. Høydepunktet rett før posten kunne friste? (jeg prøvde å tråkke ekstra i gresset inn der – var det noen som ble lurt?) Kraftlinja rett bak posten var en kjærkommen oppfanging for mange. Like tett med løpere her, og raskeste løper til post 11 er Per (født 1950), som ser ryggene til Arild og Petter, og løper dem inn med 1 og 4 sekunder – og jeg tror ikke Arild og Petter hadde noen interesse av å skrubbe!

På forhånd trodde jeg at løpet skulle bli avgjort fra post 12 til post 13 (siste post). Her er hva jeg skrev i forumet dagen før: Ser man på høstformen burde Joar være det beste tipset... Jeg vil gjette på at det blir en interessant avslutning av løpet. Og det gikk faktisk slik!  Les detaljene i den spennende tet-oppgjøret i julekalenderen i enluke senere!