Dette er løpet hvor alle kunne vinne. Men til slutt står det bare en igjen.

Av de tidligste startende (PRI 306 – 175) var det bare Marit Elveos som holdt tetgruppa mot nest siste post. Marit Lunde var langt fremme til 8.post, men ble deretter fraløpt.

Sju løpere med PRI mellom 164 og 151 startet ut i et tidsrom på 3 min 48 sekunder. Fem av disse orienterte stødig med bare små bommer, og utgjorde teten mot mål. Elin og Åge derimot, lå litt etter allerede på post 2, og tapte tid til gruppa både på post 3 og 4. Elin fikk et forsprang på 1.52 til Åge på post 4, et forsprang som var stabilt rundt minuttet til post 10, der Åge tok Elin igjen. Åge har en god avslutning, og er 1.42 før Elin i mål – et forsprang han trengte pga 90 sekunders tillegg.

De 5 løperne med PRI mellom 148 og 140 starter ut i et tidsrom på 2.17. Av disse fem er det bare Joar som klarer å løpe seg opp i tetgruppa. Dag mister tid jevnt, Morten S sleiver med kompasskursen til post 2, kommer aaaltfor langt til venstre og mister ca 4 minutter der. Bamse starter bare 12 sekunder bak Tormod og tar ham fort igjen. Men så går det unødvendig tid til post 4 og post 6 (gropa!). Tormod har små ekstrarunder inn i mange av postene, men løper fort og holder seg likevel foran Bamse med et minutt eller halvannet. Joar starter 5 sekunder bak Bamse igjen, men passerer ganske øyeblikkelig.

Et bilde sier mer enn tusen ord, sies det. Denne enkle figuren forteller resten av løpet til dem som var trofaste mot indeksen sin og kom i mål som nummer 8 og videre. Du kan bare printe den ut en forstørrelse for å studere detaljene! Den tar ikke hensyn til 90sekunders-tillegget som mange pådro seg. Distansen fra start til mål leser du fra venstre til høyre, og tidsdifferansene leser du av i vertikal retning, som det heter (altså oppover og nedover).

Håkon Hegreberg var først i mål av alle disse, og hans passeringstider er på den vannrette linja øverst på figuren. Detaljstudier av figuren viser at ”alle” kunne slått Håkon (var det ikke det du visste?). Du kan bare viske ut det fallet på figuren du ikke vil vedkjenne deg, og parallellforskyve linja di oppover. Da har du vel vunnet? Kjappfotingen Håkon løp fortere enn de fleste, og gjorde et godt løp, men misset noe til post 2 (ute av kurs), 11 (ble godt kjent i nærområdet til posten) og 12 (liten ekstrarunde ned til venstre for posten). På figuren vises dette ved at de mange tar inn på Håkon på disse strekkene.

I første del av løypa ser du hvordan Aviaja (AK), Per (PR) og Ask (AKG) kniver før Aviaja unngår den ekstra runden ved post 4, og senere hvordan Per ramler ned gjennom diagrammet. Ett eller to minutters bom sender deg ubønnhørlig nedover på listene, særlig mot slutten.

Bjørn Are (BAS), Jakob (JKS) og Bjørn (BG) har også god øyekontakt med hverandre.  Faktisk har også Lars (LR), Håvard (HI), Petter (PJ) og Arild (AH) en fair sjanse til å ta igjen Håkon, men du ser Lars sin uflaksdag til post 3, at Håvard taper noen sekunder i macr-o-posten nr.7, og at Arild/Petter taper muligheten til det ved gropa, post 6.

Du ser også hvordan det ble et riktig sosialt ”klubbtreff” på den samme gropa, men at det løste seg litt opp til macr-o-posten nummer 7. Løpestrekkene til post 8 og 9 spredde løperne litt igjen, men litt mer teknisk orientering inn i post 10 og 11 samlet dem i klumper igjen. For eksempel har Jakob fått et 15 sekunders forsprang til sine hardeste duellanter på post 9. Men så glipper det inn mot post 10, hvor han ikke følger myrkanten inn, men suser rett sør over den bevokste myra og må løpe noen titalls meter tilbake. Deretter følger han ”toget” inn, og vinner den store spurtklynga.

En trøst for oss alle kan være at det er mange løpere som henter seg inn igjen etter bommer. Mange som detter nedover i figuren, klatrer opp igjen senere. Det ligger kanskje en livsvisdom i dette.