B&OI orienterings julekalender.
DET SKJEDDE I 2010 - ÅRSKAVALKADE

24.DESEMBER - LUKE 24:
LEDER

av Torkel Irgens, leder B&OI orientering

En julehilsen fra styreleder Torkel Irgens         

Nå når sola snur, og dagene igjen blir lysere er det fristende å se mer fremover enn bak. Planleggingen av neste års sesong er allerede godt i gang, og der er mye å glede seg til.

2010 har vært et begivenhetsrikt o-år, det har den veldig flotte kalenderen på hjemmesiden vist oss, en hederlig innsats fra vår eminente Web-sjef. Vi har (helt ubeskjedent) en imponerende allsidig aktivitet i klubben vår. Dette tilbakeblikket blir mest i stikkordsform, en mer utførlig årsmelding kommer til årsmøtet i januar.

Det som har gledet meg aller mest er det flotte arbeidet med rekruttsatsning. Nær 50% av alle de som begynte på rekruttsamlingene i vår, er fortsatt med, og har med seg sine familier.

Bildene fra rekruttsamlinga på Kjerringøy i mai, burde vært lagt ut på opn.no.

En av de sikreste vårtegn i Bodø er når tur-o postene blir satt ut. Det gleder en hel befolkning, og nytt av året var samarbeidet med Avisa Nordland og alle bildene som ble sendt inn. Det samarbeidet må vi fortsette med.

O-festivalen på Raufoss er et artig samlingspunkt for hele o-nasjonen. I år var det et krevende terreng for mange, men i hvilken annen idrett kan verdenseliten og nybegynneren løpe på samme tid og sted?

NNM i Bjerkvik viste at B&OI fortsatt er en av de største og mest meritterte klubbene i Nord-Norge. All ære til alle som fylte premiehylla med enda flere NNM medaljer.

De av oss som fikk oppleve VM i Trondheim, fikk oppleve fantastiske dager. Ikke bare var resultatlistene mest rød, blå og hvite, men stemningen var formidabel. Den tekniske utviklingen har virkelig utviklet o-sporten veldig mye i det siste. Live GPS-tracking gjør at o-sporten snart er en TV-sport. Blir spennende å følge denne utviklingen fremover.

Kombinasjonen av VM fest og Hovedløpet, var flott. Solid innsats av våre folk på Hovedløpet, og en viktig uke for å knytte gode nasjonale relasjoner for ungdommene.

Noen av oss deltok på O-ringen i Sverige. Selv om resultatene ikke var så mye å skrive hjem om, var fellesskapet både med gjengen fra Mo o-klubb og de 16000 andre minnerikt.

Mo satser på ny deltakelse i 2012, i sørvest Sverige. I 2013 er det O-ringen i Boden!

Det er ikke bare de store arrangementene som gir gode minner, nesten tvert i mot.

De ”daglige” løpene i Saltensprinten og Saltenkarusellen + KM løpene er pulsen for oss o-folk. At så mange forskjellige i tillegg er med som løypeleggere og løpsledere viser mye av bredden vi har i klubben. I høst satte vi også deltaker rekord på innetreningene. Det lover godt.

Nytt av året var også O-festen med innendørs o-løp på Universitet i Nordland + hyggelig middag og premieutdeling. Når vi gjør det neste år også, er det plutselig blitt en tradisjon.

Den yngste jeg har registret på o-løp i år er vel lille Anna Elisabeth, og den eldste er Arnold. Det viser at o-sporten er for alle.

Vi er som en stor familie, og da blir også savnet stort når vi mister en av våre. Vi sender noen varme tanker til Bjerkvik og familien Pedersen som må feire jul uten Ronja. En juleblomst er sendt på vegne av oss alle.

Om jeg skal trekke frem et spesielt minne fra i år, regner jeg med at alle husker o-løpet i Røvika 24. august, særlig 4 km. Da stemte det meste både, kart og terreng, og løpsform.

For alle (mennene) i Kjeldmyra er 24. august er blitt en ny flaggdag. 

Det er et privilegium å få være leder for en slik klubb, med så mye positiv velvilje og innsats, dette er ikke bare en flott hobby, men mer en livsstil.

En STOR TAKK til alle som har gjort en innsats for klubben, også dette året, både styret og alle utvalg og alle andre.

God jul og et forventningsfullt nytt år, sammen.

Hilsen Torkel


JULAFTEN-BONUS
(også presentert som nødløsningsluke den 20.desember

Natt NM 2010 av Petter Jakola

I løpet av en sesong reiser vi fra B.&.O.I mye rundt i landet for å løpe forskjellige løp. Men det var først i år at jeg kunne være med på Craftcup (norgescup) og NM. Jeg har blitt bedt om å skrive litt om hvordan det er å reise rundt på disse løpene. Her er en historie om reisen (som ble noe spesiell) og selve natt NM løpet som var i april i år. Minner om at historien baserer seg på faktiske hendelser og personer.

Jeg satt og skrev det jeg makter under tentamen i nynorsk den 14.april. Ordene til oppgaven jeg skulle skrive kom ikke akkurat lett ned på papiret. Dagen før hadde jeg nemlig fått beskjed om at det ikke ble noe av den første helgen med o-løp sørpå. Fordi alle flyene sto på bakken grunnet en askesky fra en vulkan på Island lå over hele landet. Jeg som hadde kjøpt meg ny lykt og alt i anledning natt NM. I mange uker hadde jeg gått og gledet meg. Men så kom askeskyen.

Mens jeg satt og tenkte på bøyninger av hokjønnsverb fikk jeg plutselig beskjed om at jeg måtte komme ut på gagen en tur. Katrine Kalvig hadde nemlig akkurat snakket med Ole Morten Wie. Han hadde jobbet hardt med å ordne reisen ned til Halden hvor løpet skulle være fredag 16.april. Ole Morten hadde til og med kommet opp med plan A, B og C. Men det krevde at jeg og Jakob Skogan som også skulle til NM måtte komme oss til Mo slik at vi kunne slutte oss til Sigurd og Ole Morten. Etter denne gode nyheten gikk tentamen mye bedre. Jeg fikk levert og kom meg hjem så fort som mulig. Alt av treningsklær og skift ble kastet i en bag og jeg og Tore Jakola kjørte for å hente Jakob. Det var bestemt at vi skulle kjøres til Mo av Tore. Vi skulle plukke opp Jakob i Valnesfjorden fordi han hadde noen av tingene sine der (han hadde heller ikke pakket noe).

Avgang fra Bodø var rund kl 14:30. Vi rakk ikke å passere Tverlandet før en blå opel kom kjørende imot oss på veien. Like etter ringte telefonen. Det var Jakob, han hadde i ikke ukjent stil lagt igjen bankkortet sitt på Mørkved. Nå skal det sies at han også hadde veldig liten tid til å pakke sammen sakene sine, i og med at Tore stresset (som vanlig) med å komme få kjørt oss til Mo. Kl 15:30 hadde vi avtalt avgang fra Valnedfjorden. Men den rundet 16:00 før vi forlot Valnesfjord sentrum.
Turen over saltfjellet og ned til Mo gikk raskt. Tore prøvde å ta igjen det tapte fordi vi skulle komme oss videre fra Mo så fort som mulig. Etter at den gamle Toyotaen har gitt det den var god for, kom vi oss endelig til Mo. Der ble vi møtt av en som vanlig avslappet Ole Morten som forteller oss at vi ikke trenger å stresse med å komme oss videre. Han hadde fikset overnatting i Levanger og buss videre derfra med Nord-Trøndelag o-krets dagen etterpå. Men vi måtte kjøre med bil til Levanger først.
Det var Ole Morten som skulle kjøre gruppen på nå 3 løpere (meg, Jakob og Sigurd). Han hadde for anledningen lånt seg en ny Subaru. Av den grunn ble diskusjonene preget av bilsnakk. Men andre aktuelle saker som naturkatastrofer og hodelykter ble også nevnt. Subaruen fikk testet seg i svinger og snøfokk nedover mot fylkesgrensen. Målet for bilturen ble også plottet inn på den innebygde GPSen.

Vi kom til Levanger rundt kl 01:00. Mottagelsen var det ingen ting å si på. Vi fikk servert brødskive og etter litt prat med verten og en tannpuss kom vi oss i seng kl 02:00. Det ble en kort natt, for allerede kl 06:00 skulle vi stå opp for å spise og lage matpakke. Bussen dro fra gårdsplassen i Levanger en time senere. Hele delegasjonen fra Nordland (inkludert leder), sov ikke overraskende det første stykket av bussturen. Jeg våknet av at solen so opp akkurat i det vi passerte Trondheim. Det var morgendis i luften og på jordene var det et tynt snølag. Det så ut til å bli en fin dag. Men vi skulle jo ikke i aksjon før om kvelden. Dagen skulle tilbringes i grå litt for harde busseter.

Turen nedover E6 gikk overraskende kjapt. Selv med bare maks en time på øyet og to matstopp. Vi som kom fra det tredje nordligste fylket ble satt av på Gardermoen hvor vi hadde en leiebil som var bestilt sammen med flybillettene. Da spurte Sigurd om Halden var neste stopp. Men det var det ikke. Ved en rådslagning fant vi ut at vi skulle innom plassen vi skulle sove først for å skifte og pakke det som skulle være med til stadion i en mindre sekk. Overnattingsstedet var et vandrerhjem i Sarpsborg. Oppholdet der var meget raskt.

Ole Morten hadde fått ett tips om en snarvei til samlingsplass av en bekjent. Hvorvidt det var en snarvei ble vel aldri avklart, men vi ankom samlingsplass kl 20.25. Nesten 30 timer etter at jeg startet hjemmefra. Men det var ingen tid å miste første start som var H17-18 skulle være kl 21:00. Med bare 4 timer søvn på en madrass og støl bakdel etter å ha sittet i mange timer startet jeg oppvarmingen. Heldigvis kjentes det bedre ut da jeg kom i gang. Siste vurdering om man skulle løpe med eller uten super ble tatt og lykten montert.

Startskuddet gikk! Lyden av kart som ble tatt opp, raske skritt, rop fra publikum og stemmen til speakeren kunne høres lang vei. Mens 65 nervøse sytten og attenåringer løp som gale over det lille jordet og inn mot den mørke skogen. Jeg prøvde så godt jeg kunne å se på kartet ut over startsletten. Men akkurat i det jeg løp inn i skogen hektet den nye lykten seg fast i det første treet og falt datt av hodet. Den ble heldigvis hengende fast i ledningen så jeg slapp å stoppe opp for å ta den på igjen. Det førte til at jeg bare måtte følge strømmen av løpere.

I området der hvor første posten skulle ligge, var det kaos. Lys blafret i alle retninger. Det tok hele 8 minutter før hovedfeltet fant 1 post. På den tiden hadde jeg klart og finne et veivalg til 2 post. Jeg skulle løpe i en liten bue ut på en vei og følge en sti mesteparten av stekket. Jeg oppdaget raskt at det hadde lønt seg. Det var blitt en gruppe på 10 stykker som hadde gjort det samme veivalget som meg. Etter et par poster så det lyst ut. Helt til gaflingen begynte (var ikke mulig å se på kartet). Bare et par sekunder ukonsentrasjon skulle til for at jeg gikk glipp av et søkk. Det førte til at jeg fulgte med noen ut på feil gafling. Vi var da 4-5 stykker som hadde gjort samme feilen som meg. Vi rotet en god stund og mistet helt kontroll på himmelretninger og kart selv om vi samarbeidet. Så kom det en hel haug av lys mot oss fra siden. Det var D17-18 løperne som hadde startet 15 minutter etter oss.

Akkurat der og da fortalte alle våre instinkter (både orienterings og andre instinkter) at vi skulle følge etter jentene. En av de som hadde rotet sammen med meg sa at de kanskje skulle til en post vi hadde eller noe annet vi kunne hente hjelpe og hente oss inn. Om ikke annet kunne vi hvert fall finne tilbake til samlingsplass. Utrolig nokk kom vi til en post vi skulle ha senere og vi hentet oss inn. Resten av postene gikk greit, men jeg kjente at reisen begynte å ta på.

Det var en lettelse å komme til Sarpsborg etter 1time og 20 minutter ute i de bekmørke skogene i Halden. (vinnertiden var 55 min). Alle beboerne på rom 23 sloknet med en gang de la seg i sengen. Vel vitende om at det ventet dem et nytt løp dagen etter.

Resultatene ble Petter(41), Jakob (47) og Sigurd(52) av totalt 62 løpere. I tillegg ble det mye nye erfaringer i og med at det var det aller første norgescup løpet.