B&OI orienterings julekalender.
DET SKJEDDE I 2011 - ÅRSKAVALKADE
5. DESEMBER:
EN LITEN HISTORIE OM Å FINNE POSTEN
DET SKJEDDE I 2011 - ÅRSKAVALKADE
5. DESEMBER:
EN LITEN HISTORIE OM Å FINNE POSTEN
|
B&OI orienterings julekalender.
DET SKJEDDE I 2011 - ÅRSKAVALKADE 5. DESEMBER: EN LITEN HISTORIE OM Å FINNE POSTEN |
|
| 5. DESEMBER: En liten historie om å finne posten Av Aviaja Kleist I disse dager hvor det er mørkt når man har fri, er det godt å kunne tenkt tilbake på lange lyse kvelder og fine turer i marka med og uten kart og kompass. Det var en kveld i slutten av mai eller begynnelsen av juni for noen år siden. Kanskje rundt Himmelspretten for jeg husker at vi hadde fri noen ekstra dager og skulle på hytta dagen etter. Jeg skulle bare ut og springe meg en liten tur og handle mat til hytteturen etterpå. Jeg hadde skrevet ut ”Ukas løype” som denne gangen var på Arlia-kartet med start i Breiva. Kvelden var spesielt fin. Det hadde regnet tidligere på kvelden og klarnet opp igjen. Sola hang lavt et sted i vest og skinte slik at det glitret som diamanter i alle dråper som hang på gress og trær. Jeg hadde jo ikke så fryktelig god tid for klokken var allerede mange og butikken stengte kl 23:00. Jeg begynte å løpe og jeg tenkte som vanlig at dette skulle gå lett. Imidlertid er det ikke alltid at det går helt som man tenker i o-løping og jeg brukte veldig lang tid på å rote rundt i krattet mellom den store myra langs Soløyvannsveien og langbakken i lysløypa opp mot Rølimyra. Jeg fant vel de første postene etter hvert og kom opp forbi Rølimyra og over haugen bak denne. Her skulle det være en post nederst i skrålia mot myrene. Jeg brukte ganske mye tid her, men fant ikke skjermen. Ikke søren om den åpenbarte seg og jeg hadde vel nesten bestemt meg for å gi opp. Det var da jeg hørte det. Jo, da - det må jo være orrfuglleik, og det ganske nært. Jeg begynte å snike meg mot lyden. Med alle sanser skjerpet beveget jeg meg sakte og musestille mot lyden som ble høyere og høyere. Tenkt om jeg endelig skulle få se en leik? Etter å ha beveget meg 100-150 meter av gårde med mange stopp for å lytte, ble det stille. Helt stille. Jeg sto lenge og lyttet, men nei, de vår-yre fuglene hadde definitivt bestemt seg for å kurtisere uten tilskuere. For er de sånn som oss o-løpere, så vil de vel helst ikke at andre ser at vi roter i skogen. Jeg sukket vel sikkert dypt. Kanskje jeg også brettet ut kalde fingre ettersom alle vakre glitrende dråper i trær og gress hadde festet seg til meg og temperaturen nok hadde falt betraktelig. Det var da jeg så den. Posten! Jeg sto ca en meter fra den! Orrfuglene hadde ført meg rett i posten. Jeg burde sikkert snudd da, men oppglødet av hendelsen tok jeg like godt resten av postene. Om jeg rakk butikken? Nei, den hadde nok vært stengt en god stund da jeg satte meg i bilen. Men jeg hadde i alle fall en historie å fortelle da jeg kom hjem. |
 |
| 3. DESEMBER: MEDAJEOVERSIKT NNM 2011 Av Carl B Bjørseth Etter VM hadde opn.no et oppslag med overskriften "oversikten du helst ikke vil se". Inspirert av dette har jeg laget en oversikt etter NNM som vi vel gjerne ser: |
|
- og dersom noen nordaførr begynner å snakke om "viktige klasser" så har jeg laget denne opp til og med 21-. - så her er det bare å fortsette det gode
arbeidet i klubben vår |
|
| 4. DESEMBER: INNBYDELSE TIL ROMJULSGATELØP |
|
| Av Leif Magne Eggestad Tirsdag 27.12. kl 18 blir det romjuls O-løp med start og innkomst ved idrettsbygget på Bodin vgs. Opplegg som vanlig. Vel møtt! |
| 2. DESEMBER: ESPEN SAMUELSEN SKIRI Av Lars Reitan VI PRATER MED NOEN LØPERE SOM KAN BLI VELDIG GOD - del 1 ESPEN SAMUELSEN SKIRI Hvordan var o-sesongen 2011 for deg? - Jeg synes det gikk ganske bra egentlig, det ble noen gode løp og noen ganske dårlige. Det beste løpet var nok da jeg ble nordnorsk mester i Kirkenes i sprint. Da gjorde jeg ingen feil. Jeg visste hvor jeg var hele tida. Jeg kunne ikke løpt bedre. Å løpe fort samtidig som man ser på kartet er litt lettere i bygatene. NNM var egentlig et ganske godt arrangement, de hadde gode kart og de viste at å arrangere o-løp - det kunne de der oppe. Jeg ble skada etter at jeg så for mye på kartet mens jeg løp i ei steinur og datt rett på en stein. De hadde god beredskap og jeg fikk hjelp og bandasje. - Stafetten i O-festivalen gikk også veldig bra. Jeg hadde 1. etappen og starta midt inni ei klynge med folk som satsa veldig. Selv om det var et uvant terreng, så hadde jeg rimelig kontroll hele tida. O-festivalen er det største jeg har vært med på noen gang. Må si jeg er imponert over at det ikke var mer kaos med løpere. Jeg møtte ingen som hadde mi løype uti skogen, så det der må de ha forberedt kjempelenge. Hele greia var bare kjempemorsomt. - Den værste bommen kom på et tirsdagsløp. Da rota jeg rundt i over 20 minutter. Og en annen gang på Bestemorenga løp jeg helt feil på slutten så jeg måtte løpe spurten motsatt vei. Det var skikkelig flaut for alle så det jo. |
 |
 |
Hva synes du om o-treningene? - De har vært gode. I år har jeg i hvert fall lært hvor jeg skal ut fra posten. På et løp tipper jeg at jeg tjener flere minutter på det! I vinter skal jeg være med på alt, og jeg skal prøve å trene o-teknisk på de kartene jeg har her i Rønvika. Jeg skal gjerne hatt et kartredigeringsprogram så kunne jeg laget mine egne treninger. Til neste år må jeg bli raskere og unngå å slurve med o-teknikken. Det som gjelder er vel å studere kartet orntli! Du er jo skiløper også, hvordan ser du på skisesongen? - Jeg har ikke altfor god tiltru til den. Jeg er ikke så altfor god på ski for jeg ligner på pappa. Derfor kommer jeg ikke til å bli særlig god før kanskje neste år. Nå trener jeg 8 timer i uka, og det er jo ganske bra, men jeg ligger vel på 5-6 timer i gjennomsnitt. |
| 1. DESEMBER: SALTENBUDSTIKKA 1992 Vi begynner årets julekalender med et tilbakeblikk. Vi har fått følgende fra Marit Johnsen: Jeg fant et avisutklipp fra den tiden det var to aviser i Bodø og lokale helgeløp kunne få en halv til en sides oppslag. Saltenbudstikka var en morsom stafett som minner litt om dagens KM stafett. Litt artig her at jeg var blitt Bodøløper etter å ha flyttet fra Harstad. Trine er nå flyttet til Harstad og er en av drivkreftene i Harstad o-lag i dag. Av Marit Johnsen |
 |