Medlemsblad for

B&OI - Orientering

Historikk

Med stadig bedre grunnlag og teknologi tilgjengelig for kartproduksjon har kartenes kvalitet gjennomgått en enorm forbedring siden det første svart/hvitt kartet ble laget i 1963 i målestokk 1:20000.

Den første store forbedringen kom allerede i 1968 da klubben fikk o-kartet Vågøyvatnet. Mens man de første årene måtte ta til takke med svart/hvitt-kart og 20m ekvidistanse var dette kartet trykt i farger og hadde 5m ekvidistanse. Dette kartet kostet det iflg sitat fra Carl A Boe ’s tale på 40-års-markeringen det samme som en enebolig i Hyttebakken. Til sammenligning ville kartlegging av samme område med dagens kvalitetskrav antas å koste mindre enn ¼ av dette. Til tross for den høye kostnaden var det en relativt grov synfaring som lå til grunn for kartfremstillingen.

Kartene som ble produsert frem til 1970 hadde den samme ”grove” kvaliteten. Midt på 70-tallet begynte vestfoldingen Ove Gunnar Jacobsen å synfare o-kart i Bodø. Han bidro til en betydelig økt detaljering og forbedret kartkvalitet. Den økte detaljeringen førte raskt med seg behov for større målestokk og 1:20000 ble definitivt forlatt som målestokk på o-kart. O-kartet Rønvikfjellet fra 1975 ble trykt i målestokk 1:10000 og Bodøs o-løpere var så fornøyd med det at en betydelig del av treningsløpene i 1975 og 76 ble arrangert på Rønvikfjellet som tross alt bare var på 3 km2.

Etter at Ove Gunnar forlot Bodø rundt 1979 måtte synfaringskrefter kjøpes inn utenfra eller utføres av klubbens medlemmer på fritida. Dette måtte nødvendigvis resultere i noe mer blandet kvalitet på det arbeidet som ble utført. Likevel må vi kunne si at det meste vi har av o-kart som brukes i dag har bra kvalitet.

Klubbens kartleder gjennom svært mange år; Carl B Bjørseth prioriterte fra midten av 70-tallet og utover i tillegg til de vanlige konkurransekartene også å få utarbeidet kart i større målestokk rundt byens skoler med tanke på rekruttering. Dette er fulgt opp i ettertid med kartlegging rundt nye skoler og oppdatering av eldre slike kart. Derfor har vi dag kartdekning rundt alle skolene i ”sentrale” deler av kommunen der ikke andre klubber har kart.

Normen for hva et o-kart skal inneholde har endret seg med jevne mellomrom. Ei endring som fikk stor betydning for o-kartene i Bodø var det nye at det skulle gå fram av kartene hvor det var vegetasjon som hindret løpbarhet og hvor det ikke var vegetasjon (gule og grønne områder). B&OI’s første kart som ble synfart med grønt uavhengig av vegetasjonstype var Arlia-kartet fra 1985. Noen kart fra 70-tallet hadde riktignok grønn skravering men det var kun der det var plantefelt.

I 1995 arrangerte B&OI o-festivalen med ca 2000 deltakere og 3 løp. Et slikt arrangement krevde betydelig oppdatering av gamle kart og tilpassing til nok en fornyelse i kartstandarden. Nå skulle det synfares med 3 grønnfarger og flere ulike gulvarianter. Alle kart som er utgitt etter dette er tilpasset denne normen.

1995 ble også året da B&OI stoppet all gammeldags tusj-reintegning. O-festivalkartene ble de første som ble digitalisert vha OCAD. Digitale kart har gitt oss mange nye muligheter som vi ikke hadde før med tanke på revisjon, opptrykk av alternative målestokker og kartutsnitt.

Gjennomsnitts-o-løperen blir stadig eldre. Gjennomsnitts-o-løypa blir stadig kortere. I tillegg blir kartene stadig grønnere med mindre kontraster og dårligere lesbarhet som resultat. Alt dette har ført til at kart i målestokk 1:15000 er lite populært. 1:10000 er i ferd med å overta fullstendig i vanlige løp. Nybegynnere og 10-12-løpere får av og til utskrifter i ennå større målestokk. I de seinere år er det stortsett bare i langløpet Saltendilten at løperne får 1:15000-kart.

Statistikk

B&OI har i løpet av 40 år trykt opp 78 ulike kart. Siden de digitale kartene ble innført i 1995 har det vært enkelt å lage utsnitt av ”hovedkartene” i større målestokker og antall kart er litt kunstig høyt på grunn av akkurat det. 36 av disse kartene er ikke fullt ut erstattet av nye kart og har en kvalitet som gjør dem aktuelle å bruke i 2005. Eldste kart som fortsatt er aktuelt å bruke er Skihytta fra 1987.

Det meste av utmarksområder under tregrensa på Bodøhalvøya vest for Vatnvatnet er i dag dekket av våre o-kart. I tillegg ha vi nye kart både på Heggmoen og ved Saltstraumen. De fleste skolene i samme område har også kart i større målestokk tilgjengelig rundt skolen eller i umiddelbar nærhet.

Forbruket o-kartene varierer noe etter hvilke arrangement vi har de ulike årene. Tur-orienteringen forbruker stabilt ca 3000 kart hvert år. Annen bruk varierer fra ca 500 til 2000. Et ekstremt år var 1995 da O-festivalen alene krevde 6000 kart !