online-BOM

 

Medlemsblad for

B&OI - Orientering





KARTHISTORIKK

Utgitt i BOM Sesonghåndboka 2005, av Arild Hegreberg.
Reutgitt på nett oktober 2006, nyhet-017.

ORIENTERINGSKART I B&OI GJENNOM 40 ÅR

B&OI (B&OI-orientering fra 1994) har fra oppstarten med orientering i Bodø og frem til i dag alltid prioritert arbeidet med å ha et gode og funksjonelle kart tilgjengelig.


 
 

Historikk

Med stadig bedre grunnlag og teknologi tilgjengelig for kartproduksjon har kartenes kvalitet gjennomgått en enorm forbedring siden det første svart/hvitt kartet ble laget i 1963 i målestokk 1:20000.

Den første store forbedringen kom allerede i 1968 da klubben fikk o-kartet Vågøyvatnet. Mens man de første årene måtte ta til takke med svart/hvitt-kart og 20m ekvidistanse var dette kartet trykt i farger og hadde 5m ekvidistanse. Dette kartet kostet det iflg sitat fra Carl A Boe ’s tale på 40-års-markeringen det samme som en enebolig i Hyttebakken. Til sammenligning ville kartlegging av samme område med dagens kvalitetskrav antas å koste mindre enn ¼ av dette. Til tross for den høye kostnaden var det en relativt grov synfaring som lå til grunn for kartfremstillingen.

Kartene som ble produsert frem til 1970 hadde den samme ”grove” kvaliteten. Midt på 70-tallet begynte vestfoldingen Ove Gunnar Jacobsen å synfare o-kart i Bodø. Han bidro til en betydelig økt detaljering og forbedret kartkvalitet. Den økte detaljeringen førte raskt med seg behov for større målestokk og 1:20000 ble definitivt forlatt som målestokk på o-kart. O-kartet Rønvikfjellet fra 1975 ble trykt i målestokk 1:10000 og Bodøs o-løpere var så fornøyd med det at en betydelig del av treningsløpene i 1975 og 76 ble arrangert på Rønvikfjellet som tross alt bare var på 3 km2.

Etter at Ove Gunnar forlot Bodø rundt 1979 måtte synfaringskrefter kjøpes inn utenfra eller utføres av klubbens medlemmer på fritida. Dette måtte nødvendigvis resultere i noe mer blandet kvalitet på det arbeidet som ble utført. Likevel må vi kunne si at det meste vi har av o-kart som brukes i dag har bra kvalitet.

Klubbens kartleder gjennom svært mange år; Carl B Bjørseth prioriterte fra midten av 70-tallet og utover i tillegg til de vanlige konkurransekartene også å få utarbeidet kart i større målestokk rundt byens skoler med tanke på rekruttering. Dette er fulgt opp i ettertid med kartlegging rundt nye skoler og oppdatering av eldre slike kart. Derfor har vi dag kartdekning rundt alle skolene i ”sentrale” deler av kommunen der ikke andre klubber har kart.

Normen for hva et o-kart skal inneholde har endret seg med jevne mellomrom. Ei endring som fikk stor betydning for o-kartene i Bodø var det nye at det skulle gå fram av kartene hvor det var vegetasjon som hindret løpbarhet og hvor det ikke var vegetasjon (gule og grønne områder). B&OI’s første kart som ble synfart med grønt uavhengig av vegetasjonstype var Arlia-kartet fra 1985. Noen kart fra 70-tallet hadde riktignok grønn skravering men det var kun der det var plantefelt.

I 1995 arrangerte B&OI o-festivalen med ca 2000 deltakere og 3 løp. Et slikt arrangement krevde betydelig oppdatering av gamle kart og tilpassing til nok en fornyelse i kartstandarden. Nå skulle det synfares med 3 grønnfarger og flere ulike gulvarianter. Alle kart som er utgitt etter dette er tilpasset denne normen.

1995 ble også året da B&OI stoppet all gammeldags tusj-reintegning. O-festivalkartene ble de første som ble digitalisert vha OCAD. Digitale kart har gitt oss mange nye muligheter som vi ikke hadde før med tanke på revisjon, opptrykk av alternative målestokker og kartutsnitt.

Gjennomsnitts-o-løperen blir stadig eldre. Gjennomsnitts-o-løypa blir stadig kortere. I tillegg blir kartene stadig grønnere med mindre kontraster og dårligere lesbarhet som resultat. Alt dette har ført til at kart i målestokk 1:15000 er lite populært. 1:10000 er i ferd med å overta fullstendig i vanlige løp. Nybegynnere og 10-12-løpere får av og til utskrifter i ennå større målestokk. I de seinere år er det stortsett bare i langløpet Saltendilten at løperne får 1:15000-kart.

Statistikk

B&OI har i løpet av 40 år trykt opp 78 ulike kart. Siden de digitale kartene ble innført i 1995 har det vært enkelt å lage utsnitt av ”hovedkartene” i større målestokker og antall kart er litt kunstig høyt på grunn av akkurat det. 36 av disse kartene er ikke fullt ut erstattet av nye kart og har en kvalitet som gjør dem aktuelle å bruke i 2005. Eldste kart som fortsatt er aktuelt å bruke er Skihytta fra 1987.

Det meste av utmarksområder under tregrensa på Bodøhalvøya vest for Vatnvatnet er i dag dekket av våre o-kart. I tillegg ha vi nye kart både på Heggmoen og ved Saltstraumen. De fleste skolene i samme område har også kart i større målestokk tilgjengelig rundt skolen eller i umiddelbar nærhet.

Forbruket o-kartene varierer noe etter hvilke arrangement vi har de ulike årene. Tur-orienteringen forbruker stabilt ca 3000 kart hvert år. Annen bruk varierer fra ca 500 til 2000. Et ekstremt år var 1995 da O-festivalen alene krevde 6000 kart !


 








B&OI-orienterings o-kart pr. 14.12.2004

nr

Navn

Målestokk

utgitt

ikke erstattet av nytt kart

1

O-kart nr.1

1:20000

1963

 

2

Mørkvedmarka

1.10000

1964

 

3

Valnesfjord Vest

1:25000

1965

 

4

Valnesfjord Øst

1:25000

1966

 

5

Skistua

 

1966

 

6

Vågøyvatn. 1.utg.

1:20000

1967

 

7

Vågøyvatn. korr.

1:20000

1968

 

8

Kålhusmarka midl.

1:20000

1968

 

9

Kålhusmarka

1:20000

1970

(x)

10

Skistua

 

1973

 

11

Alstad skole

 

1975

 

12

Saltvern skole

 

1975

 

13

Østbyen skole

 

1975

 

14

Rensåsparken

 

1975

 

15

Rønvikfjellet

1:10000

1975

 

16

Bodø, gatekart

1:15000

1975

 

17

Vatnvatnet Vest

1:15000

1976

 

18

Rønvikfjellet (2.utg.)

1:10000

1977

 

19

Langåsen

1:5000

1979

 

20

Gråholten/Meholten

1:5000

1979

 

21

Langlia

1:15000

1978

 

22

Keiservarden

1:10000

1978

 

23

Rønvikskolene

1:5000

1979

 

24

Skaug

1:10000

1979

 

25

Skihytta

1:10000

1980

 

26

Bestemorenga

1:15000

1980

 

27

Hunstadskolene

1:5000

1980

 

28

Frosktjern

1:10000

1981

 

29

Rensåsparken (2.utg.)

1:2000

1984

 

30

Arlia

1:15000

1985

 

31

Humørmarka

1:10000

1986

 

32

Alstadskolene

1:3000

1986

 

33

Hunstad barneskole

1:2000

1986

 

34

Saltvernskolene

1:2500

1987

 

35

Skihytta

1:15000

1987

x

36

Vatnvatnet Vest 2.(utg.)

1:15000

1987

(x)

37

Bestemorenga

1:15000

1989

 

38

Himmelsynsheian

1:15000

1990

 

39

Heia

1:10000

1990

 

40

Keiservarden

1:15000

1991

 

41

Mørkvedmarka skole

1:2000

1991

 

42

Humørmarka (2.utg)

1:15000

1992

 

43

Frosktjern

1:10000

1992

 

44

Åsan

1:10000

1992

x

45

Rensåsen (3.utg.)

1:2000

1993

 

46

Geitvågen

1:10000

1993

x

47

Rønvikfjellet

1:10000

1993

 

48

Rønvikskolene

1:4000

1994

x

49

Bertnes

1:5000

1994

(x)

50

Skivik/Løpsmark

1:4000

1994

x

51

Hammarlia

1:3000

1994

x

52

Vågøyvatnet

1:15000

1995

 

53

Vågøyvatnet II

1:15000

1995

 

54

Mørkvedmarka

1:15000

1995

 

55

Bodømarka vest

1:15000

1997

x

56

Svartvatn

1:10000

1997

x

57

Rønvikfjellet

1:10000

1997

 

58

Vatnvatnet

1:10000

1997

x

59

Alstad

1:5000

1997

x

60

Saltvern

1:5000

1997

 

61

Bestemorenga

1:10000

1998

x

62

Vallemarka

1:15000

1999

x

63

Arlia

1:10000

1999

x

64

Mørkvedmarka skole

1:2500

1999

x

65

Hunstad øst

1:5000

1999

x

66

Bremnes

1:2500

1999

x

67

Festvåg

1:10000

2001

x

68

Grønnåsen skole

1:5000

2002

x

69

Mørkvedmarka

1:10000

2003

x

70

Heggmoen

1:10000

2003

x

71

Rensåsen  

1:2000

2004

x

72

Rønvikfjellet

1:10000

2004

x

73

Kålhusmarka

1:15000

2004

x

74

Furumoen

1:10000

2004

x

75

Langlia

1:10000

2004

x

76

Saltstraumen

1:10000

2004

x

77

Saltvern

1:5000

2004

x

78

Støver skole

1:2500

2004

x

 

 

 

 

 

 

antall kart, totalt

 

 

78

 

antall kart som ikke er erstattet fullt ut av nye kart

 

 

36